Morgenstund har gull i munn

De som kjenner meg, vet at jeg har en lei tendens til å alltid gjøre ting i siste liten. Og denne gangen gjøre jeg ingen unntak, det er derfor jeg i dag måtte stå opp klokka 10 over seks! Etter å ha sendt Thomas på jobb, fyrt opp i peisen, dusja og laget meg en kopp med te, kan jeg nå endelig sette meg ned i sofaen og fullføre oppgaven.
Klokka er halv sju og høstmørket ligger fortsatt tungt over Vennesla. I leiligheten begynner varmen å stige, men da jeg stod opp var det iskaldt her og nesten umulig å få avsluttet den varme dusjen jeg hadde. Men nå sitter jeg her og nipper til en kopp med varm, indisk te. Den lukter godt, en mild eim av kanel gir meg nesten litt julestemning.
Jeg tenkte på å sette på God Morgen Norge på TVen som står like ved siden av meg, men i frykt for og miste konsentrasjonen og heller følge med på hva kokke Wenche snakker om, valgte jeg heller å sette på P3 på radioen.
Jeg har slengt meg ned under et stort teppe, i en sofa som absolutt ikke står i stil til resten av interiøret i denne leiligheten. I en helt utrolig stygg grønnfarge skiller denne forferdelige sofaen seg ut fra de tomme, hvite veggene og de sorte gardienen. Egentlig har vi hele tiden tenkt å skaffe oss en ny sofa, men på en merkelig måte er både jeg og Leni blitt litt glad i den. Det semskede skinnet er godt å sitte på og hele sofaen er rett og slett bare fantastisk god i sitte i. Så vi har altså virkelig valgt komfort forran utsseende denne gangen.
Stuebordet er dekket med en brun duk for å skjule den forferdelige bordplata som er helt oppskrapt. Telys er tent i mange forskjellige små lysestaker. I og med at jeg er en typisk rosa-jente har jeg fått lov til å ha hele 4 små telysholdere i rosa.
I det Muse spiller en sang på radioene ser jeg bort på peisen og ser at jeg må putte inn et par trekubber til. Jeg reiser meg og går over det iskalde flisegulvet og angrer litt på at jeg ikke har satt på varmekablene. Jeg setter meg tilbake i sofaen, slenger beina på bordet og plasserer den hvite macén min i fanget. Jeg nipper litt til teen og tenker at det jeg egentli skulle hatt nå var en kopp med kaffe, men i og med at vi ikke har fått oss kaffetrakter enda har vi måtte nøye oss med te i mange forskjellige smaker, de 3 månedene vi har bodd her.
Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, som en bekrftelse på at jeg ikke lenger er den eneste som er våken. Før jeg rekker å lese meldingen, ringer telefonen og det er selvfølgelig Thomas. Jeg tenker over at det er rart at det går an å prate så mye med en person, som det jeg gjør med han. Vi ser hverandre hver eneste dag, men likevel går det nesten ikke en enesete dag uten at vi snakker timesvis i telefonen og slik har det vært i de 2,5 årene vi har vært sammen..
Nå begynner det også å komme lyder ovenfra. Det er tydelig at familien vi bor hos har stått opp. Jeg begynner å tenke på dagen jeg har forran meg. Skole, møte etter skolen og så skal jeg bytte dekk og fikse noen småting på bilen min som endelig er tilbake finere enn før, etter ca 1 mnd på verksted. Jeg stryker hånden gjennom det nå er på høy tid å begynne og stelle seg. Desverre får jeg ikke rettet håret mitt i dag, siden det fortsatt er vått, så det blir nok atter en bad-hair day. Men nå må jeg få sminket meg, få i meg noe mat og hente Hanne.
Ha en fin dag!!

Vi har flyttet!

http://bondepikene.blogg.no/

Møtet

Film om høst

:O

Så var det ikke før vi hadde rigget oss i den nye leiligheten at den GRUSOMME nyheten kom! Tro det eller ei, busstilbudet i Iveland er utvidet, og borteboerstipendet henger i en tynn, tynn tråd.

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article686582.ece

Jada, her kommer en kortfattet historie (siden jeg aldri kan få skrytt nok av mitt heltemodige fremtreden) om den dramtiske brannen på Suncity i Henrik Wergeland.
Det var en solskinnedag i juli, og Leni var helt alene på Cafè Rust. Plutselig kom det en rar lukt snikende inn i Cafèen, og Leni gikk til vinduet som peker ut mot bakgården. Der fikk hun øye på svart,tjukk røyk som kom sivende ut fra ei vifte. Siden Leni ikke riktig skjønte hva dette kunne være, tok hun et par bilder i ro og fred av viften som oppførte seg noe merkelig til en vifte å være.
Men siden røyken bare ble tjukkere og tjukkere, og lukten ble verre og verre, bestemte den forundrene Leni seg for å sjekke ut tilstandene på Suncity, som røyken så ut til å komme fra. Da Leni så det røyklagte solstudioet, så hun en hysterisk dame i døren, som ikke helt så ut til å vite om hun ville ut, eller bli værende der inne i røyken. Men Leni åpnet døren for å snakke med henne. Da kom hun byksende ut døra, og Leni forstod på et senere tidspunkt at denne damen, som hadde navn Ekrann Henriksen, trodde hun var innestengt.
– Når jeg skulle springe ut fikk jeg panikk. Jeg tenkte at døra skulle gå utover, men den gikk innover. En dame som jobbet på Café Rust måtte hjelpe meg ut, forteller Ekrann Henriksen.

Damen var (nesten bokstavelig talt) i fyr og flammer, og LENI fikk beskjed om å ringe brannvesenet, noe hun selvfølgelig gjorde. Leni fikk etter mye tenking fått sagt både hvor det brant, og at de trodde det fortsatt var folk der inne, og sist men ikke minst: DERE MÅ FORTE DERE (etter ordre fra Ekrann)
Leni skjønte hun kunne droppet denne pinlige replikken da mannen i andre enden svarte: Det gjør vi jo selvfølgelig!

Jeg vet, mangler noen dirty details! Men siden denne siden kan leses av alle og en vær, har jeg utelatt disse.
Brannmennene kom omsider, da tilskuerene rundt hadde gidd opp redde "de stakkarsene" som liksom skulle være innelåst i solariumene. Det ble senere bekreftet at det ikke var noen stakkarser der inne.. Så mye for ingenting.
Leni fikk aldri se mer til Ekrann, som tydeligvis hadde tatt seg av alle journalistene på egenhånd. Litt trøst fikk Leni da hun mandag morgen så at hun var nevnt som en "en dame som jobbet på Cafè Rust", og hun var på bildet!

Heptekjerr- here we come

Et nytt skoleår står for tur, og vi skal fortsette et fantastisk samboerskap. Ettersom jeg har forstått har vi hatt litt flaks når det kommer til hybeljakta. Mens andre har vært på utkikk i månedsvis, var vi så heldige å kunne overta Børge og Iselinn`s leilighet helt på toppen av Heptekjerr. Vi gleder oss veldig til å forhåpentligvis flytte inn i en leilghet hvor vi slipper både Brunstbedt og å føle oss påtrengende.
Men, noen få minus er det jo sjølvsagt å finne! Vi trenger lots of møbler. Selv om vi allerede har satt av datoen for en ellevill handel på IKEA, er vi mer en glade hvis noen kjenner noen som kanskje har en onkel som en gang hadde et tv-bord som skulle stå i loven hvis han ikke tar helt feil. (Intern??) Amen.

Nå vet dere hvor vi bor, eller snart skal bo. Og siden vi begge har hjerterom, er det selvfølgelig husrom. Så ingen unnskylding vil være god nok får ikke å stikke innom.