Morgenstund har gull i munn

De som kjenner meg, vet at jeg har en lei tendens til å alltid gjøre ting i siste liten. Og denne gangen gjøre jeg ingen unntak, det er derfor jeg i dag måtte stå opp klokka 10 over seks! Etter å ha sendt Thomas på jobb, fyrt opp i peisen, dusja og laget meg en kopp med te, kan jeg nå endelig sette meg ned i sofaen og fullføre oppgaven.
Klokka er halv sju og høstmørket ligger fortsatt tungt over Vennesla. I leiligheten begynner varmen å stige, men da jeg stod opp var det iskaldt her og nesten umulig å få avsluttet den varme dusjen jeg hadde. Men nå sitter jeg her og nipper til en kopp med varm, indisk te. Den lukter godt, en mild eim av kanel gir meg nesten litt julestemning.
Jeg tenkte på å sette på God Morgen Norge på TVen som står like ved siden av meg, men i frykt for og miste konsentrasjonen og heller følge med på hva kokke Wenche snakker om, valgte jeg heller å sette på P3 på radioen.
Jeg har slengt meg ned under et stort teppe, i en sofa som absolutt ikke står i stil til resten av interiøret i denne leiligheten. I en helt utrolig stygg grønnfarge skiller denne forferdelige sofaen seg ut fra de tomme, hvite veggene og de sorte gardienen. Egentlig har vi hele tiden tenkt å skaffe oss en ny sofa, men på en merkelig måte er både jeg og Leni blitt litt glad i den. Det semskede skinnet er godt å sitte på og hele sofaen er rett og slett bare fantastisk god i sitte i. Så vi har altså virkelig valgt komfort forran utsseende denne gangen.
Stuebordet er dekket med en brun duk for å skjule den forferdelige bordplata som er helt oppskrapt. Telys er tent i mange forskjellige små lysestaker. I og med at jeg er en typisk rosa-jente har jeg fått lov til å ha hele 4 små telysholdere i rosa.
I det Muse spiller en sang på radioene ser jeg bort på peisen og ser at jeg må putte inn et par trekubber til. Jeg reiser meg og går over det iskalde flisegulvet og angrer litt på at jeg ikke har satt på varmekablene. Jeg setter meg tilbake i sofaen, slenger beina på bordet og plasserer den hvite macén min i fanget. Jeg nipper litt til teen og tenker at det jeg egentli skulle hatt nå var en kopp med kaffe, men i og med at vi ikke har fått oss kaffetrakter enda har vi måtte nøye oss med te i mange forskjellige smaker, de 3 månedene vi har bodd her.
Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, som en bekrftelse på at jeg ikke lenger er den eneste som er våken. Før jeg rekker å lese meldingen, ringer telefonen og det er selvfølgelig Thomas. Jeg tenker over at det er rart at det går an å prate så mye med en person, som det jeg gjør med han. Vi ser hverandre hver eneste dag, men likevel går det nesten ikke en enesete dag uten at vi snakker timesvis i telefonen og slik har det vært i de 2,5 årene vi har vært sammen..
Nå begynner det også å komme lyder ovenfra. Det er tydelig at familien vi bor hos har stått opp. Jeg begynner å tenke på dagen jeg har forran meg. Skole, møte etter skolen og så skal jeg bytte dekk og fikse noen småting på bilen min som endelig er tilbake finere enn før, etter ca 1 mnd på verksted. Jeg stryker hånden gjennom det nå er på høy tid å begynne og stelle seg. Desverre får jeg ikke rettet håret mitt i dag, siden det fortsatt er vått, så det blir nok atter en bad-hair day. Men nå må jeg få sminket meg, få i meg noe mat og hente Hanne.
Ha en fin dag!!