Julestemning på vei inn i Ringveien

Ja, så nærmer jula seg med storm skritt. I dag kan vi telle 27 dager, før den store dagen kommer.
Her i Ringveien er det ting som tyder på at jula nærmer seg:
Nummer 1: Naboen vår har fått en gigantisk nisse i en stige på verandaen sin.
Nummer 2: Adventstaken er plassert i vinduskarmen, dog det er den eneste julepynten vi eier..
Nummer 3: Pepperkakehuset er pyntet. Det blir ingen jul uten knekk, melis, seigmenn og non-stop presset på det lille huset. Pepperkakehuset vår skulle egentlig kalles Herberget, men siden knekken ble litt svidd gikk vi heller for navnet Oljeberget.
Nummer 4: Pakkekalenderen er klar for første desember.

Åå, det skal bli deilig med en laang juleferie!

What a nice surprice!

Hybellivet er ikke alltid like lett. Mye som skal ordnes, som blant annet å vaske tøy. Det er ikke så lett å holde en balanse mellom fult klesskap og ingen reine truser. Noe som er enda verre er å holde forbruk og innkjøp i sjakk. Jeg tenker da spesielt på dopapir, uten å gå videre inn på historiene rundt akuratt det.

Men noe som har kommet snikende inn på oss opptil flere ganger, er middagsrester. For å spare ei krone her og der har Inga gått til innkjøp av plastikbokser som vi kan oppbevare matrester. De blir veldig godt brukt! Men når morradagen kommer, er det utrolig nok mer fristende med ei brødskive og nugatti, enn middagen fra i går. Noen ganger har også middagsrestene blitt glemt, og ignorert hver gang vi åpner kjøleskapet. Men vi slipper ikke unna så lett, det blir som når vi skuffer høyproduksjonen av hybelkaniner inn under teppet. Før eller siden må vi ta et tak også der. Og det var dette Ingeborg skulle gjøre da hun fikk seg en hyggelig liten overaskelse i kjøleskapet. Hun åpnet nemmelig en boks med annanaser, du kan jo se hva resultat blir selv hvis du lar annanasen ligge å godgjøre seg ei stund.

Som du sikkert ser selv, har annanasen fått noen spreke farger!

Noen som hadde lyst på annanassaft?

Vi ble egentlig ganske forundret begge to, for ingen kan huske helt når vi sist har hatt annanas til middag. Det er kanskje heller et dårlig tegn? Det enseste vi kan hoste frem i vår rustne hukommelse er er en taco middag, og det begynner å bli ei stund siden!

bòn apetitt.

Et internt rim :)

Nå har Leni skjønt,
at blått + gult blir grønt!
Drikk litt mer vann,
så ser du hva Mr. Muscle kan ;)

Siste nytt:

-Vaskemaskinen er ødelagt, igjen.

-Takket være Ingeborg har det kommet en ny lapp på døra til kjelleren, hvor det står følgende:

LÅS DØRA!!!!

LÅS DØRA!!!!

LÅS DØRA!!!!

-Leni kutta seg på brøkniven så blodet spruta.

-Ingeborg har skaffa lyddempende tepper(rosa og veldig fine)

-Leni har fiksa sykkelen! (etter kjeltringene demonterte den)

-Vi har begynt å lage pakkekalender til hverandre, jeg vil tro Lenis blir hakket bedre enn Ingas;)

Nøkkel oppstinaset 2

Enda en gang har jeg klart å surre det til med nøklene her i blokka! Denne gangen gikk det heldigvis ikke utover noen andre enn meg. En slik episode måtte jo bare komme før eller siden med mitt hell.

Jeg hadde endelig fått lønning etter sommerjobb nr.2, og da måtte det jo bli en shoppingtur. Ganske forvirret oppdaget jeg at det nye senteret jeg trodde het sandnes, som selvfølgelig burde ligge i Sandnes, het sandens, og lå midt i markens! Flaks at jeg ikke utsatte byturen, så jeg fikk med meg alle de gode tilbudene på åpningsdagen:)

Uansett, da jeg kom ut av bussen begynte jeg å lete etter nøkkelen i veska, men ingen nøkkel var å se. Heldigvis, tenkte jeg, sto det noen utforbi inngangsdøra. De kunne selvfølgeli låse opp for meg. Da slapp jeg å tømme hele veska på asfalten. Men da jeg hadde ransaket både veska å posene utenfor døra til leiligheten, var det ingen nøkkel å finne! Ingeborg var selvfølgelig hjemme på middag da denne situasjonen oppstod. Flau som jeg var gikk jeg ut igjen, hvor de som hadde låst opp for meg fortsatt sto. De skjønte hva som hadde skjedd og begynte å le. Jeg måtte nok ty til sterkere krefter her, som vanligvis er vaktmesteren. Men han var jo selvfølgelig ikke hjemme. Mine reddende engler var veldig hjelpsomme, så jeg fikk nummeret til blokkas neste sjef. Det var ei dame, som jeg grudde meg veldig for å ringe til. Min erfaring med det kvinnelige kjønn omkring her er ikke særlig god. Men hun var veldig koselig, jeg sa at jeg hadde glemt nøkkelen da jeg dro (selv om jeg ante det verste). Heldigvis hadde hun nøkkel til alle leilighetene, så omsider ble jeg låst inn. Snakk om å lage oppstyr, jeg dro henne til og med ut i morgenkåpa. Men hun var over all forventing, slike kunne det vært flere av her!

Takk og lov hang nøkkelen på kroken! Kunne ikke blitt flauere enn å måtte skrifte enda en gang hos Mr. Anderson:P

Ingeborg går berserk på 10-kronersmarkedet

Egentlig hadde jeg bare tenkt meg en liten tur ned på butikken for å kjøpe noen nødvendige småting, men da jeg kom inn på spar oppdaget jeg at de hadde en haug av varer til ti kroner. Dette slagstrikset har i hvertfall fått meg til å handle. Da jeg skulle betale hadde jeg fått med meg følgende fra 10-kronersmarkede:
- Tøymykner
- Mr. Lee nudler X2
- Toro Skomvær fiskesuppe
- Toro pannekakemix
- Toro vaffelmix
- Toro kremet blomkålsuppe
- Toro bergensk fiskesuppe
- Mr. Muscle WC blått