What a nice surprice!

Hybellivet er ikke alltid like lett. Mye som skal ordnes, som blant annet å vaske tøy. Det er ikke så lett å holde en balanse mellom fult klesskap og ingen reine truser. Noe som er enda verre er å holde forbruk og innkjøp i sjakk. Jeg tenker da spesielt på dopapir, uten å gå videre inn på historiene rundt akuratt det.

Men noe som har kommet snikende inn på oss opptil flere ganger, er middagsrester. For å spare ei krone her og der har Inga gått til innkjøp av plastikbokser som vi kan oppbevare matrester. De blir veldig godt brukt! Men når morradagen kommer, er det utrolig nok mer fristende med ei brødskive og nugatti, enn middagen fra i går. Noen ganger har også middagsrestene blitt glemt, og ignorert hver gang vi åpner kjøleskapet. Men vi slipper ikke unna så lett, det blir som når vi skuffer høyproduksjonen av hybelkaniner inn under teppet. Før eller siden må vi ta et tak også der. Og det var dette Ingeborg skulle gjøre da hun fikk seg en hyggelig liten overaskelse i kjøleskapet. Hun åpnet nemmelig en boks med annanaser, du kan jo se hva resultat blir selv hvis du lar annanasen ligge å godgjøre seg ei stund.

Som du sikkert ser selv, har annanasen fått noen spreke farger!

Noen som hadde lyst på annanassaft?

Vi ble egentlig ganske forundret begge to, for ingen kan huske helt når vi sist har hatt annanas til middag. Det er kanskje heller et dårlig tegn? Det enseste vi kan hoste frem i vår rustne hukommelse er er en taco middag, og det begynner å bli ei stund siden!

bòn apetitt.