Morgenstund har gull i munn

De som kjenner meg, vet at jeg har en lei tendens til å alltid gjøre ting i siste liten. Og denne gangen gjøre jeg ingen unntak, det er derfor jeg i dag måtte stå opp klokka 10 over seks! Etter å ha sendt Thomas på jobb, fyrt opp i peisen, dusja og laget meg en kopp med te, kan jeg nå endelig sette meg ned i sofaen og fullføre oppgaven.
Klokka er halv sju og høstmørket ligger fortsatt tungt over Vennesla. I leiligheten begynner varmen å stige, men da jeg stod opp var det iskaldt her og nesten umulig å få avsluttet den varme dusjen jeg hadde. Men nå sitter jeg her og nipper til en kopp med varm, indisk te. Den lukter godt, en mild eim av kanel gir meg nesten litt julestemning.
Jeg tenkte på å sette på God Morgen Norge på TVen som står like ved siden av meg, men i frykt for og miste konsentrasjonen og heller følge med på hva kokke Wenche snakker om, valgte jeg heller å sette på P3 på radioen.
Jeg har slengt meg ned under et stort teppe, i en sofa som absolutt ikke står i stil til resten av interiøret i denne leiligheten. I en helt utrolig stygg grønnfarge skiller denne forferdelige sofaen seg ut fra de tomme, hvite veggene og de sorte gardienen. Egentlig har vi hele tiden tenkt å skaffe oss en ny sofa, men på en merkelig måte er både jeg og Leni blitt litt glad i den. Det semskede skinnet er godt å sitte på og hele sofaen er rett og slett bare fantastisk god i sitte i. Så vi har altså virkelig valgt komfort forran utsseende denne gangen.
Stuebordet er dekket med en brun duk for å skjule den forferdelige bordplata som er helt oppskrapt. Telys er tent i mange forskjellige små lysestaker. I og med at jeg er en typisk rosa-jente har jeg fått lov til å ha hele 4 små telysholdere i rosa.
I det Muse spiller en sang på radioene ser jeg bort på peisen og ser at jeg må putte inn et par trekubber til. Jeg reiser meg og går over det iskalde flisegulvet og angrer litt på at jeg ikke har satt på varmekablene. Jeg setter meg tilbake i sofaen, slenger beina på bordet og plasserer den hvite macén min i fanget. Jeg nipper litt til teen og tenker at det jeg egentli skulle hatt nå var en kopp med kaffe, men i og med at vi ikke har fått oss kaffetrakter enda har vi måtte nøye oss med te i mange forskjellige smaker, de 3 månedene vi har bodd her.
Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, som en bekrftelse på at jeg ikke lenger er den eneste som er våken. Før jeg rekker å lese meldingen, ringer telefonen og det er selvfølgelig Thomas. Jeg tenker over at det er rart at det går an å prate så mye med en person, som det jeg gjør med han. Vi ser hverandre hver eneste dag, men likevel går det nesten ikke en enesete dag uten at vi snakker timesvis i telefonen og slik har det vært i de 2,5 årene vi har vært sammen..
Nå begynner det også å komme lyder ovenfra. Det er tydelig at familien vi bor hos har stått opp. Jeg begynner å tenke på dagen jeg har forran meg. Skole, møte etter skolen og så skal jeg bytte dekk og fikse noen småting på bilen min som endelig er tilbake finere enn før, etter ca 1 mnd på verksted. Jeg stryker hånden gjennom det nå er på høy tid å begynne og stelle seg. Desverre får jeg ikke rettet håret mitt i dag, siden det fortsatt er vått, så det blir nok atter en bad-hair day. Men nå må jeg få sminket meg, få i meg noe mat og hente Hanne.
Ha en fin dag!!

Vi har flyttet!

http://bondepikene.blogg.no/

Møtet

Film om høst

:O

Så var det ikke før vi hadde rigget oss i den nye leiligheten at den GRUSOMME nyheten kom! Tro det eller ei, busstilbudet i Iveland er utvidet, og borteboerstipendet henger i en tynn, tynn tråd.

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article686582.ece

Jada, her kommer en kortfattet historie (siden jeg aldri kan få skrytt nok av mitt heltemodige fremtreden) om den dramtiske brannen på Suncity i Henrik Wergeland.
Det var en solskinnedag i juli, og Leni var helt alene på Cafè Rust. Plutselig kom det en rar lukt snikende inn i Cafèen, og Leni gikk til vinduet som peker ut mot bakgården. Der fikk hun øye på svart,tjukk røyk som kom sivende ut fra ei vifte. Siden Leni ikke riktig skjønte hva dette kunne være, tok hun et par bilder i ro og fred av viften som oppførte seg noe merkelig til en vifte å være.
Men siden røyken bare ble tjukkere og tjukkere, og lukten ble verre og verre, bestemte den forundrene Leni seg for å sjekke ut tilstandene på Suncity, som røyken så ut til å komme fra. Da Leni så det røyklagte solstudioet, så hun en hysterisk dame i døren, som ikke helt så ut til å vite om hun ville ut, eller bli værende der inne i røyken. Men Leni åpnet døren for å snakke med henne. Da kom hun byksende ut døra, og Leni forstod på et senere tidspunkt at denne damen, som hadde navn Ekrann Henriksen, trodde hun var innestengt.
– Når jeg skulle springe ut fikk jeg panikk. Jeg tenkte at døra skulle gå utover, men den gikk innover. En dame som jobbet på Café Rust måtte hjelpe meg ut, forteller Ekrann Henriksen.

Damen var (nesten bokstavelig talt) i fyr og flammer, og LENI fikk beskjed om å ringe brannvesenet, noe hun selvfølgelig gjorde. Leni fikk etter mye tenking fått sagt både hvor det brant, og at de trodde det fortsatt var folk der inne, og sist men ikke minst: DERE MÅ FORTE DERE (etter ordre fra Ekrann)
Leni skjønte hun kunne droppet denne pinlige replikken da mannen i andre enden svarte: Det gjør vi jo selvfølgelig!

Jeg vet, mangler noen dirty details! Men siden denne siden kan leses av alle og en vær, har jeg utelatt disse.
Brannmennene kom omsider, da tilskuerene rundt hadde gidd opp redde "de stakkarsene" som liksom skulle være innelåst i solariumene. Det ble senere bekreftet at det ikke var noen stakkarser der inne.. Så mye for ingenting.
Leni fikk aldri se mer til Ekrann, som tydeligvis hadde tatt seg av alle journalistene på egenhånd. Litt trøst fikk Leni da hun mandag morgen så at hun var nevnt som en "en dame som jobbet på Cafè Rust", og hun var på bildet!

Heptekjerr- here we come

Et nytt skoleår står for tur, og vi skal fortsette et fantastisk samboerskap. Ettersom jeg har forstått har vi hatt litt flaks når det kommer til hybeljakta. Mens andre har vært på utkikk i månedsvis, var vi så heldige å kunne overta Børge og Iselinn`s leilighet helt på toppen av Heptekjerr. Vi gleder oss veldig til å forhåpentligvis flytte inn i en leilghet hvor vi slipper både Brunstbedt og å føle oss påtrengende.
Men, noen få minus er det jo sjølvsagt å finne! Vi trenger lots of møbler. Selv om vi allerede har satt av datoen for en ellevill handel på IKEA, er vi mer en glade hvis noen kjenner noen som kanskje har en onkel som en gang hadde et tv-bord som skulle stå i loven hvis han ikke tar helt feil. (Intern??) Amen.

Nå vet dere hvor vi bor, eller snart skal bo. Og siden vi begge har hjerterom, er det selvfølgelig husrom. Så ingen unnskylding vil være god nok får ikke å stikke innom.

Leni fyller 17

For en gangs skyld (etter utallige påminnelser) greide jeg å huske en bursdag. Kanskje ikke så rart, for i går (26.07) fylte min aller bestevennine 17 år! En dag som selvfølgelig måtte feires :)
Sammen dro Leni, Ove, Thomas og jeg til Søgne hvor vi tilbrakte kvelden i et fantastisk deilig boblebad :) Jeg koste meg veldig og det håper jeg bursdagsbarnet også gjorde! :)

En sommerkveld

Nå er sommeren her! Finværet er kommet og vi kan virkelig nyte livet :) Selv om vårt samboerskap er over for i år, er vi sammen både titt og ofte :)

Lørdag fyrte jeg og Thomas opp stampen og innviterte Leni og Ove på besøk til Skisland. Leni ville stå for middagen, så skulle jeg ha ansvar for desserten, det var altså duket for en kjempe koselig kveld! Etter et fantastisk måltid bestående av biff, fløtegratinerte poteter og fløtesaus hoppet fire stappmette kropper oppi stampen :) Det var nydelig, men mange forfriskende dukkerter i elva måtte til, for å unngå hetetukter. Kvelden ble kjempekoselig med mye latter og moro :) Rett og slett enda en av de kveldene vi kommer til å huske når vi blir gamle ;)

Men så, dagen etter våknet jeg opp med rødeprikker over hele kroppen som niklødde! Jeg hater mygg og de elsker meg! Ikke mindre enn 150 myggstikk verker og klør på kroppen min! :(

INGEBORG=18 og........

LAPPEN! :D

- derfor, alle gående og syklende: se opp!

Brilleslangen!

Tiden var kommet for at dommen skulle felles, hvor dårlig ser jeg egentlig? Og svaret kom en fæl mandags ettermiddag da jeg gikk til Tid og Syn for å sjekke mine mysende øyne. Jeg har merket meg i det siste at lærerene skriver unaturlig smått på tavla, noe som jeg har vært ganske alene om å klage på.
Høyre øye= -1
Venstre øye= -0.75
Så merket urmakeren (eller optikeren?) min seg at det så ut som jeg var allergisk mot noe, siden slimhinnen var rød eller noe i den duren. Jeg burde derfor så absolutt avlaste øynene mine med briller istedet for linser nå og da. Interresant tenkte jeg! Leni -> briller...?
Jeg står nå over et svært vanskelig valg. Øyedama kom med mange forslag til briller hun mente kunne sitte i trynet mitt. Jeg kunne få meg meg hjem noen får å prøve de ene og alene. Derfor har jeg tilbrakt denne dagen til å prøve disse nye glassene forann speilet.

1 stk positiv har jo kommet ut av dette, jeg kan nå se som aldri før!

Beste frokosten/middag ! -kan lett kombineres

Etter en SEN lørdagskveld på Byglandsfjord, sto søndagen for tur. Siden ingen av oss hadde spist frokost da klokka var 4 bestemte vi oss for å reise på cafè for å få i oss litt næring. Siden Digg hadde lukket selskap, måtte turen gå mot byen. Vi endte ganske tilfeldig på fiskebrygga, etter å ha oppdaget den "fantastiske" båtmessa med ei salig blanding av ulike stand. Noe som forresten førte til at Leni meldte seg på dykker kurs- ALENE. (med mindre noen har lyst til å være med på dette kurset fører det nok til en avmelding, eller utsettelse) Noen er jo mer impulsive og spontane enn andre! ;)
Heldigvis hadde Rett i Gernet akkurat den frokosten vi hadde ønsket oss, som bestod i reker. Porsjonen reker var ganske tydelig tredoblet brødmengden, men merkelig nok sklei de ned alle sammen. Det ble derfor dårlig med tips på de utallige ulike, men kjekke, servitørene.

Sigrid 18 år

Etter ønske fra våre to (kanskje eneste) kjære lesererne vi har, skriver jeg ett innlegg fra forrige helg. Da feieret vi nemmelig Sigrids 18 årsdag, hos Ove, på Homstean. Her var både folk fra Iveland, Øvrebø, Hægeland, Lillesand og Vennesla. Grillmat stod på menyen og ellers gikk kvelden med til kjasing, kortspilling og dansing. Tre kjekke gutter fra Vennesla som var lettere beruset på fisher, hold stemninga oppe hele kvelden. Det ble en fin kveld og det håper jeg også bursdagsbarnet, som ikke lenger er noe barn også synes :)

1 stk hektisk helg!

Så var helja som alle har gledet seg til, det vil si alle unntatt Ingeborg..

Fredag 15. mai:
Fredag var forsåvidt koselig :) Først var jeg på jobb, så fikk jeg haik med Nils (dette var en nær døden opplevelse), så møtte jeg Leni, Sigrid, Ove og Thomas i Vennesla. I en helt studd bil, kjørte Thomas stolt ned til byen med sine nye felger (som han snakker om hele tiden..) Evetyrlystne kjørte vi rundt og lette etter liv, men vi var tydligvis for sent ute til konsert og tivoli. Derfor endte vi opp på byens nye restaurant, Hos Naboen, som tidligere var min arbeidsplass. Må si jeg var meget imponert over den totale makeoveren de har gjort med lokalet. Vi var tyldigvis ikke de eneste som ville avlegge denne restauranten en vissit, for lokalet var temmelig fult og menyen ganske dårlig. Men etter litt om og men, fikk Leni og jeg bestillt oss ei suppe hver, mens de andre spiste jordbær og is. Etter å ha slurpet i seg 1 stk suppe, 5 stk blåskjell, 5 klumper med laks, 5 stykker med sei og en masse jordbær og is, gikk turen videre til Homstean, hos Ove. Jeg var såå klar for å se en skummel film, så vi satt på den gamle slageren Nattesvermeren, men søvnen tok desverre overhånd hos de fleste, så mens kvinner ble flådd lå 4 av 5 og sov på sofaen.

Lørdag 16. mai:
Deilig med fri, men er desverre ikke så lenge man får sove når man har en kjæreste som er A-menneske. Thomas våknet meg halv ti, for å fore meg med rundstykker.. Dette var dagen for å fullføre en oppgave som har ligget på meg lenge, nemmlig å fullføre den dumme 17.maitalen.. Så motvillig stod jeg opp, spiste frokost og reiste hjem til Skis for å få hjelp av pappsen med den idiotiske talen.. Dagen var utrolig slapp, tilbrakte ca 3 timer på sofaen, men jeg viste hva jeg hadde i vente denne kvelden. Da kvelden kom reiste Thomas og jeg opp til Kirsten, så reiste vi til Vennesla og så til Øvrebø. Fra 12 til 5 var vi på den tradisjonellrike "Runda". Råning er som kjent ikke min favoritting, så jeg måtte bruke en hel kveld på å late som jeg syntes det var gøy..

Søndag 17. mai:
Den store dagen! Våknet halv elve, det vil si etter 5,5 timer med søvn, noe som er alt for lite for sovehjertet mitt. Det regnet, slik det alltid gjør på 17. mai og alt så ut til at det skulle bli en dårlig 17. mai, slik det alltid blir. Jeg syntes synd på meg selv, som måtte holde tale for en stappfull ivelandshall, men den det virkelig var synd på var Leni som måtte jobbe på en dag som dette. Talen gikk grei, og endelig er den store oppgaven ute av hodet mitt for alltid. Etter å ha reist fra Iveland, stod folketoget i Vennesla for døren. Nå var også Leni med i gjengen. :) Vi stod benket ved husmorhuset og så både russ, gamle kjenninger og ikke minst vår egen kultursjef Finn Terje. Videre gikk turen til Ove, hvor vi grillet pølser og hamburgere tross det stygge været. Kvelden gikk med til snakking og kortspilling, men alle var trøtte og det ble nok ikke tidenes kveld. Men vi kan trøste oss med at det er bare 17. mai ei gang i året og nå er det et helt år til neste gang :D

Back on track!

Siste nytt:
- vi må bytte lyspære i ganga. STOOR NYHET
- Ingeborg strever med 17.mai talen hun skal holde kl.2 på søndag.
- Vi har hatt en super tur til Liseberg :D
- Kjøleskapet er som vanlig slikket, og vi lever på knekkebrød og greddeost, samt litt grillmat iblant..
- Leni har fått jobb på Rust cafe i byen, så der må alle stikke inn på 17.mai, siden hun er så heldig å måtte jobbe denne dagen..
- Ingeborg har fylt 18, som måtte markeres med en aller så liten jente kveld på Skisland. På menyen sto fryste reker og smeltet sjokolade og frukt.. Kjempe koselig kveld!

Et innlegg til Håvard!

Hvem hadde trodd det?? haha..
Siden jeg hadde lovet Håvard et nytt innlegg på den treige bloggen våres tenkte jeg å hive sammen et innlegg til Håvard! :D -som forresten har oppkjøring i morgen. LYKKE TIL!

Forreten så er Håvard og veldig grei, siden han har lovet å hente meg i morgen hvis han klarer oppkjøringa. Som han selvfølgelig består med glans.


Livet i fjordparken er helt topp! Dordi, (eller kan vi kalle henne husmor?) kommer ned med både komper, eplekake, boller og brød til oss. Det er rett å slett helt topp, bortsett fra en dypt savnet kjøkkeninnredning. Men det skal vi nok få en orden på til høsten- det samme gjeldet bloggen ;)

På tide med en oppdatering?

Fra Ringveien til Fjordparken

Den sjokkerende nyheten at vi måtte komme oss ut fra leiligheten vår i Ringveien, fordi Kjetil skulle flytte til Vennesla resulterte i at vi flyttet inn hos min tante i Fjordparken. Flytteprosessen var hard. Leni med influensa og Ingeborg med urinveisinfeksjon vasket leiligheten opp, ned og i mente! Vi brukte ca 3 dager på å skure hver krinkel og krok, til leiligheten var skinnende ren. Så har vi flyttet de få tingene vi hadde bort til Fjordparken, hvor vi nå har hvert vårt soverom og trives veldig godt:)

Dagene flyr med jobbing og skole.. Det er desverre lite kvalitetstid min kjære samboer og jeg får sammen, men dette vil nok forandre seg nå som sommeren nærmer seg:) Vi har planlagt grilling på verandaen som jeg håper skjer i den nærmeste fremtid ^^

Unnasluntring?! :O

Pass dine egne saker

En av tingene vi ikke liker ved å bo i blokka, er den månedlige vaskinga av trappa.. Men vi gjør det!

Så var det en dag jeg kom hjem, Ingrid var igang med vaskinga av sin oppgang. Jeg var høfflig og tørket omhyggelig av med på benene for ikke å grise til matta. For å slippe noen ubehageligheter valgte jeg å skynde meg å komme i dekning. Men neida, den dama er frempå! Hun måtte angripe.. "Du eg må bare spør om noe.. Når dykke vaske, vaske dykke heilt ner her?" Sa hun med en ond undertone i stemmen.. "Ja.. Det har vi alltid gjort" svarte jeg.. "Åh, for det er nemlig noen her som tru at ikkje dykken gjår det"

Årh, er det mulig!!!! Hun må bare finne noe å pirke på.. Jeg er skikkelig lei! Denne episoden på toppen av alle de andre gjør at jeg fra nå av kaller henne Brunstbeth!

From penthouse to a cave!

Ja så er den store hybeljakta i gang. Jeg tror både Leni og jeg er innom Finn.no daglig.
Så var det en dag jeg fant annonsa som hørtes ut som drømmeplassen for oss to. Jeg siterer: Nyopppusset leilighet med 2 soverom, inkl. varmtvann, bredbånd og norgespakken. Det hørtes helt fantastisk ut, endelig skal vi få vært vårt soverom tenkte jeg. Prisen var ikke mer 3200 per måned. Heelt fantastisk!

Vi reiste av gårde med skyhøye forventniger, mot drømmeleiligheten som lå på Vikeland rett ved stasjonen. Vi fant det hvite huset med de blå karmene etter husverdens anvisning. Og det var med litt mindre forventnig vi gikk på en smal sti mot døra ned til leiligheten. Forventningene skulle bli enda mindre da vi gikk ned den smale stupbratte trappa og inn i en kjeller som luktet KJELLER. Det første som møtte oss var fire dører i forskjellige retninger, vi viste ikke helt hvilken vi skulle velge. Men så kom det eldre ekteparet som var husverdter og viste oss inn til det som var stua. Forventningene var nå erstattet med lysten på å komme seg ut fra denne hula. Stua bestod av en grønn sofa, en TV, en panelovn som var gått fra hvit til brun, ett vindu øverst på veggen og i det ene hjørnet var noe som skulle ligne på ett kjøkken. Ca 1kvm stort. Kjøleskapet var plassert ved siden av TVen.

Så kom vi inn på soverommene. Disse var helt forferdelig dystre. Det ene var nokså stort, mens det andre var så lite at man knapt hadde fått inn ei seng. Badet stod i stil til resten av leiligheten, uten at jeg trenger å gå videre inn på det.. Plutselig gikk det opp for meg hvorfor de ikke hadde bilder i annonsen, men en ting jeg ikke skjønner er hvorfor de skrev nyoppusset..

Jaja, det ble altså ikke noe Vikeland på oss, selv om utleierne var kjempekoselige folk... Det var nå det gikk virkelig opp for oss hvor fantastisk greit vi egentlig har det der vi bo nå.. Vi får jammen nyte de siste månedene :)

Nytt år, nye muligheter og nye nedturer

Ja, så er det nye året her. 2009. Hva det året vil bringe, er vanskelig å spå. Men det vil nok bli nye oppturer, nye opplevelser, nye drømmer og nye nedturer. Og nettop dette sistnevnte, altså nedtur, det skulle vise seg å komme ganske raskt til oss.

Fædrelandsvennens første avis dette året. Baksiden av avisen inneholder et svært bilde med intervju av vår husvert Kjetil. Joda, han skulle slutte på Sandnes Ulf og begynne på Vinbjart. Glad nyhet for hele bygda, unntatt to jenter som nå sitter uten leilighet.

Jaja, men vi får se det positive i det. Kanskje finner vi en plass som er enda bedre. Kanskje slipper vi sinte naboer, ekkel vaskekjeller, lang vei til skolen, trafikk utenfor vinduet og mest av alt å sove på samme rom :P

Nytt år - Nye muligheter!!

Planten vår! :D

Da vi flyttet inn i leiligheten fikk vi beholde en plante som står i stuehjørnet. Dette har vist seg å være en svært lite krevende plante. Før når det ser ut til at planten synger sitt aller siste vers, er det bare en skvett med vann som skal til for at de fine bladene reiser seg og stråler som aldri før. Hadde det ikke vært for Ingeborg som aldri har gidd opp denne fantastiske planten, ville den for lengst havnet i søppla!

Etter en god juleferie hvor planten ikke har hatt noe tilsyn, fikk jeg etter hvert øye på den puslete planten som stod i hjørnet. Ikke kan jeg huske sist den ble vannet, og jeg tenkte for meg selv at nå kunne det umulig være håp for den. Men , jeg tok feil igjen. For få timer etter den hadde fått et glass vann, hadde den nok en gang stått opp fra de døde!

- En ekte hybelplante dette!