Atter en gang var jeg på vei ned i Fritzel-kjelleren med en ny porsjon skittentøy. Lukta av gammel gummi syntes sterkere en aldri før. Det var akuratt i det jeg hadde passert boden til O.Løite jeg oppdaget at nøkkelen til vaskerommet ikke var på kroken sin plass. Jeg tenkte som så at en av mine mange nøkler på knipet måtte jo passe. Lettere stresset kjørte den mest tilsynelatende passende nøkkelen i nøkkelhullet. Da var etter jeg hadde vridd den rundt sjokket traff meg. Nøkkelen satt bom fast, og ville ikke rikke seg. Etter mange forsøk innså jeg at slaget var tapt. Med verkende fingre og halen mellom bena ruslet jeg fortvilet opp fra den gummiluktende kjelleren.
I dag måtte problemet løses- så jeg tok motet til meg og kontaktet blokkenes handyman og vaktmester Andersen. Handy som han er hadde han tatt problemet på strak arm.
Når jeg ser tilbake på denne hendelsen kan det minne om den katolske skikken- å skrifte. Forgive me Andersen, for I have sind. Men jeg ser det lyset i det, for stort flauere kan det ikke bli.
Leni:S
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar