God Jul! :D

Så var det jul, i år og. Siste luke i kalenderen er åpnet, og til min store skuffelse var sjokoladen i dag like liten som alle de andre, til tross for den store lukeåpninga. :/
I dette øyeblikket forbanner kongen julestjerna på nrk1, lurer på hvordan dette skal gå!
Nesten alle julegaver er ferdige, men ingen levert. Det er jo en tradisjon i seg selv- å være sent ute med julegavene. Men etter kirkebeøket er det nok kun få som gjenstår.

Jeg tenkte jeg bare skulle snike inn et lite innlegg for å ønske alle ei riktig God Jul!


-Leni

ENDELIG ER DEN HER

Ingeborg Smiseth kommer nå med sitt andre album- På sengekanten. En god oppfølger til det første albumet- Sing very loud to the radio while Leni is trying to do homework, hvor vi blant annet hørte are we human.


I dette albumet får du blant annet høre Amazing grace (Ingeborg versjon) med playback av ytterste kvalitet. Kom i julestemmning med muntre "toner" av Ingeborg, og bestill albumet på cdon.com





Iveland Bygdebrevet: Ugjenkjennelig.
Vennesla tidene: Et verk av de sjeldne.

Ingrid: dunk dunk...

Fjordland- smaken som tilsvarer koketiden (liten)

Dette bildet er tatt før middagen ble spist!

Siden ingeborg allerede har skaffet seg en alternativ middag- mr.Lee, tenkte jeg at det burde jeg også. Da slipper jeg alene å leve på halvtørre brødskiver med ost, eller nugatti.

Jeg var på vei hjem fra skolen og gikk og grublet på ordtak vi kunne bruke i et filmprosjekt på skolen, da jeg kom på Fjordlands slagord- så godt, så enkelt. Det var som en åpenbaring da det første jeg så på Meny var tilbud på Fjordlands Kalkun bryst. Det var ingen tvil, Fjordland måtte prøves ut. Selv om jeg ikke hadde særlig annet å gjøre den dagen;)

Så med Fjordland i veska gikk jeg målrettet mot komfyren i leiligheten. Forventningsfull ventet jeg på at kalkunbrystet mitt skulle bli ferdigvarmet. Klokka tikket å tikket mens plastikposene fløyt runft i gryta, og magen rumlet som en mage gjør uten å ha spist noe på skolen. Klokka ringte heldigvis til slutt. Fjordland har neimen ikke vært gjerrige med sausen , det var sikkert nok til å fylle et helt badekar! Også rødkålen skulle være en sikker sultstopper. Den overfylte tallerkenen ble balansert bort til bordet, hvor bestikket ventet på å dele den første poteta. Noe som skulle bli min første skuffelse.

Du har nok helt sikkert spist en sånn potet som er helt gul, og ganske seig. Faktisk så seig at den ikke vil trekke inn noe av sausen. Veldig typisk har de ligget å godgjort seg et par dager i kjøleskapet. For akuratt sånn var de 5 bittesmå, runde potetene mine. Nesten litt svette var de, slik som glinsende plastikpoteter kan være. Heldigvis var sausen god, siden verken kalkunbrystet eller rødkålen hadde noen særlig smak. Salting og kryddring har Fjordland tydeligvis overlatt til den enkelte. Jeg lurer på hvordan dette måltidet hadde smakt hadde jeg ikke vært skrubb sulten, for det gikk jo absolutt ned etter et par runder med alvorlig salting. Jeg drakk til og med opp sausen som ble igjen.

Nei, jeg må nok bare forsette letingen. For Fjordland selv kan nok ikke skryte av noe annet enn det store utvalget spør du meg. En slik middag må lages fra bunnen!

No cleaning!

Ja, så var det tid for en ordentlig husvask med støvtørking, mopping, støvsuging og risting av tepper. Men det sistnevnte var ikke mitt smarteste trekk. Jeg gikk ut på verandaen for å riste teppene over rekka og akkurat i det jeg hadde tatt et første rist kom jeg på husregelen som sier at dette ikke er lov. I hu og hast fikk jeg slengt teppene ned i en stol på verandaen, men det var allerede forsent! "HALLO DER OPPE, HALLO, HALLO!!!" Lød det fra verandaen under. Jeg var ikke klar for en porsjon med kjeft og latet som om jeg ikke hørte henne. Så jeg listet meg inn og begynte å støvsuge. I bråket fra støvsugeren kunne jeg høre at det ringte på døra, og det kunne jo ikke være noen andre enn den elskverdige dama Ingrid som bor under oss. Igjen tok jeg en spansk en og latet som om jeg ikke kunne høre ringeklokka i bråket fra støvsugeren.. Men hun skulle ikke gi seg, og det skulle ikke jeg heller. Men etter å ha støvsugd i 20++ og det ikke var mer støv og oppdrive, posen var full og støvsugeren holdt på å gå varm. Nå må hun vel ha gitt seg tenkte jeg, og var litt fornøyd med meg selv. Jeg bøyer meg ned for å trykke på av knappen, men i det samme sekund som støvsugeren var av ringte det på døra IGJEN! Nå hadde jeg ikke lenger en unnskyldning for ikke å høre ringeklokka, så jeg måtte motvillig gi meg! Slaget var tapt, Ingrid vant desverre. Og jeg har i hvert fall lært en ting: jeg skal aldri riste tepper på verandaen igjen.
Og Ingrid, kanskje du skal finne noe annet enn husereglene å lese på..

Lillelørdag :D Livet er herlig!

En fridag midt i uka, det passer meg bra :)

Det er onsdag, og dagen er egentlig beregnet til lesing. Men jeg er av dem som alltid utsetter slik til siste liten. Ender nok opp med at jeg blir sittende oppe sent i kveld, med forberedelser til morgendagens engeskprøve.

I dag sov jeg helt til elve, kjempedeilig! Og enda bedre var det da jeg kom ut fra soverommet og kjente en deilig duft av mat. Der hadde Leni diska opp med en herlig frokost med egg, bacon nykokt kaffe og mye snadder! Kan det bli bedre? Leni, du er en fantastiks samboer! <3

Ute skinner sola, så det er på tide og komme seg ut av pysjamasbuksa og ut i det fine været. Snart reiser Leni og jeg til byen, for å prøve å få unnagjort noen av årets gave, for også her er jeg alltid ute i siste liten.

Takk Gud, for en fantastisk ny dag!

Sweeden- here we come! (a little late)

Endelig var helga kommet, og vi var kjempe klare og forventningsfulle til Sverige tur! Det var ingen demper å måtte stå opp kl.3 natt til lørdag. Rundt tolv var alle i seng (meg, Ingeborg, Thomas, også Kirsten og Sigrid som riktig nok lå på sofaen) Klokka 3 var Ingeborg førstemann opp. Ikke lenge etter sto også jeg opp. Vi kjempet om hver vår plassen forann speilet på badet. Og da jeg for engangs skyld var først ferdig, spurte Ingeborg hvor mye klokka var. Jeg tok meg litt tid og tuslet rundt mens jeg så etter mobilen. Da jeg omsider fant den, så jeg at klokka var blitt kvart på 4! Vi skulle egentlig møte våre reisefølger klokka 4 i Lillesand. I full kaos klarte vi å være ferdig pakket på 7 minutt(?). Det må være en rekord. Selvfølgelig følte vi at noe var glemt, men det kunne ikke hjelpe. Avsted måtte vi.
Vi var ganske lettet da vi rakk båten i Sandefjord, og vi hadde en kjempe gøy tur. Var nok sånn ca overtrøtte hele turen.
Skyldfordelingen på var lille forsinkelse har vi klart å dysse ned. Regnet vi ikke med at de andre også skulle ha alarm?!
-Leni:)

Ops

Som vanlig var det en travel morgen. Tiden flyr gjammen fort så tidlig på dagen! Vekkerklokka er utsatt for siste gang. Innen neste ring skal man ha kledd seg, pakka sekken, hevet sammen et par doble skiver til en lite apetittelig matpakke, slukket alle lysene, dobbelt sjekket at ikke rettetanga ligger å varmer på et håndkle eller noe, og sist men ikke minst- pusset tennene! Jeg pussa tennene da alarmen ringte, og jeg måtte gå. Ingeborg var pakket og klar, hun skulle bare hente mobilen som lå på vasken. I all hast skulle jeg rakke henne mobilen, men i stedet dyttet jeg den under den rennende krana og ned i vanndammen med tannkremskum og spytt. Jeg tok opp mobilen i en fei, og møtte Ingeborgs blikk som var akuratt sånn her;

Og dette var mitt eksakte uttrykk!

Heldigvis gikk det bra med mobilen! Ingeborg og thomas snakker vertfall like mye som før;)
Den har nok vært ute en kald vinternatt før.

Ingeborgs number 1

Ting går ikke alltid etter planen. Som middag hver dag, med fisk minst en gang i uka:S hehe

Pepperkakehuset:D

Mens jeg meliserte min side av pepperkakehuset gikk det kanskje med 1/3 av nonstop pakka. Ingeborg spiste ikke like mye, men alikevel ble ikke oljeberget vårt overlasetet med nonstopper. Dette er min side av huset, jeg ble VELDIG fornøyd!

Spesielt dette vinduet. Det var siste vinduet som ble melisert, så jeg la ekstra mye tid og krefter på å få det heeelt perfekt.

-Leni

Sjokoladekalender/Abstrakt kunst

Å for en fantastisk bra timing med snøen. Den første desember dalte snøen ned over Vennesla og forandret landskapet totalt.

Innen i leiligheten har vi nå fått opp julekalendere. På de hvite veggene ligner de nesten på abstrakt kunst. Leni har den klassiske

sjokoladekalenderen med en fesen liten sjokolade, mens jeg har

slått på stortromma og kjøpt meg en litt mer ekskulsiv variant som inneholder blandt annet kinderegg. Men den beste kalenderen er jo den med pakkene, som vi har laget til hverandre :)

Kommende fredag skal vi ha juleverksted her i leiligheten. Da kommer Sigrid, Kirsten og Hanne for å delta på julekakebaking og julepresanglaging:) Så skal vi spise grøt! Det blir kooselig.