Ja, så var det tid for en ordentlig husvask med støvtørking, mopping, støvsuging og risting av tepper. Men det sistnevnte var ikke mitt smarteste trekk. Jeg gikk ut på verandaen for å riste teppene over rekka og akkurat i det jeg hadde tatt et første rist kom jeg på husregelen som sier at dette ikke er lov. I hu og hast fikk jeg slengt teppene ned i en stol på verandaen, men det var allerede forsent! "HALLO DER OPPE, HALLO, HALLO!!!" Lød det fra verandaen under. Jeg var ikke klar for en porsjon med kjeft og latet som om jeg ikke hørte henne. Så jeg listet meg inn og begynte å støvsuge. I bråket fra støvsugeren kunne jeg høre at det ringte på døra, og det kunne jo ikke være noen andre enn den elskverdige dama Ingrid som bor under oss. Igjen tok jeg en spansk en og latet som om jeg ikke kunne høre ringeklokka i bråket fra støvsugeren.. Men hun skulle ikke gi seg, og det skulle ikke jeg heller. Men etter å ha støvsugd i 20++ og det ikke var mer støv og oppdrive, posen var full og støvsugeren holdt på å gå varm. Nå må hun vel ha gitt seg tenkte jeg, og var litt fornøyd med meg selv. Jeg bøyer meg ned for å trykke på av knappen, men i det samme sekund som støvsugeren var av ringte det på døra IGJEN! Nå hadde jeg ikke lenger en unnskyldning for ikke å høre ringeklokka, så jeg måtte motvillig gi meg! Slaget var tapt, Ingrid vant desverre. Og jeg har i hvert fall lært en ting: jeg skal aldri riste tepper på verandaen igjen.
Og Ingrid, kanskje du skal finne noe annet enn husereglene å lese på..
torsdag 11. desember 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar