God Jul! :D

Så var det jul, i år og. Siste luke i kalenderen er åpnet, og til min store skuffelse var sjokoladen i dag like liten som alle de andre, til tross for den store lukeåpninga. :/
I dette øyeblikket forbanner kongen julestjerna på nrk1, lurer på hvordan dette skal gå!
Nesten alle julegaver er ferdige, men ingen levert. Det er jo en tradisjon i seg selv- å være sent ute med julegavene. Men etter kirkebeøket er det nok kun få som gjenstår.

Jeg tenkte jeg bare skulle snike inn et lite innlegg for å ønske alle ei riktig God Jul!


-Leni

ENDELIG ER DEN HER

Ingeborg Smiseth kommer nå med sitt andre album- På sengekanten. En god oppfølger til det første albumet- Sing very loud to the radio while Leni is trying to do homework, hvor vi blant annet hørte are we human.


I dette albumet får du blant annet høre Amazing grace (Ingeborg versjon) med playback av ytterste kvalitet. Kom i julestemmning med muntre "toner" av Ingeborg, og bestill albumet på cdon.com





Iveland Bygdebrevet: Ugjenkjennelig.
Vennesla tidene: Et verk av de sjeldne.

Ingrid: dunk dunk...

Fjordland- smaken som tilsvarer koketiden (liten)

Dette bildet er tatt før middagen ble spist!

Siden ingeborg allerede har skaffet seg en alternativ middag- mr.Lee, tenkte jeg at det burde jeg også. Da slipper jeg alene å leve på halvtørre brødskiver med ost, eller nugatti.

Jeg var på vei hjem fra skolen og gikk og grublet på ordtak vi kunne bruke i et filmprosjekt på skolen, da jeg kom på Fjordlands slagord- så godt, så enkelt. Det var som en åpenbaring da det første jeg så på Meny var tilbud på Fjordlands Kalkun bryst. Det var ingen tvil, Fjordland måtte prøves ut. Selv om jeg ikke hadde særlig annet å gjøre den dagen;)

Så med Fjordland i veska gikk jeg målrettet mot komfyren i leiligheten. Forventningsfull ventet jeg på at kalkunbrystet mitt skulle bli ferdigvarmet. Klokka tikket å tikket mens plastikposene fløyt runft i gryta, og magen rumlet som en mage gjør uten å ha spist noe på skolen. Klokka ringte heldigvis til slutt. Fjordland har neimen ikke vært gjerrige med sausen , det var sikkert nok til å fylle et helt badekar! Også rødkålen skulle være en sikker sultstopper. Den overfylte tallerkenen ble balansert bort til bordet, hvor bestikket ventet på å dele den første poteta. Noe som skulle bli min første skuffelse.

Du har nok helt sikkert spist en sånn potet som er helt gul, og ganske seig. Faktisk så seig at den ikke vil trekke inn noe av sausen. Veldig typisk har de ligget å godgjort seg et par dager i kjøleskapet. For akuratt sånn var de 5 bittesmå, runde potetene mine. Nesten litt svette var de, slik som glinsende plastikpoteter kan være. Heldigvis var sausen god, siden verken kalkunbrystet eller rødkålen hadde noen særlig smak. Salting og kryddring har Fjordland tydeligvis overlatt til den enkelte. Jeg lurer på hvordan dette måltidet hadde smakt hadde jeg ikke vært skrubb sulten, for det gikk jo absolutt ned etter et par runder med alvorlig salting. Jeg drakk til og med opp sausen som ble igjen.

Nei, jeg må nok bare forsette letingen. For Fjordland selv kan nok ikke skryte av noe annet enn det store utvalget spør du meg. En slik middag må lages fra bunnen!

No cleaning!

Ja, så var det tid for en ordentlig husvask med støvtørking, mopping, støvsuging og risting av tepper. Men det sistnevnte var ikke mitt smarteste trekk. Jeg gikk ut på verandaen for å riste teppene over rekka og akkurat i det jeg hadde tatt et første rist kom jeg på husregelen som sier at dette ikke er lov. I hu og hast fikk jeg slengt teppene ned i en stol på verandaen, men det var allerede forsent! "HALLO DER OPPE, HALLO, HALLO!!!" Lød det fra verandaen under. Jeg var ikke klar for en porsjon med kjeft og latet som om jeg ikke hørte henne. Så jeg listet meg inn og begynte å støvsuge. I bråket fra støvsugeren kunne jeg høre at det ringte på døra, og det kunne jo ikke være noen andre enn den elskverdige dama Ingrid som bor under oss. Igjen tok jeg en spansk en og latet som om jeg ikke kunne høre ringeklokka i bråket fra støvsugeren.. Men hun skulle ikke gi seg, og det skulle ikke jeg heller. Men etter å ha støvsugd i 20++ og det ikke var mer støv og oppdrive, posen var full og støvsugeren holdt på å gå varm. Nå må hun vel ha gitt seg tenkte jeg, og var litt fornøyd med meg selv. Jeg bøyer meg ned for å trykke på av knappen, men i det samme sekund som støvsugeren var av ringte det på døra IGJEN! Nå hadde jeg ikke lenger en unnskyldning for ikke å høre ringeklokka, så jeg måtte motvillig gi meg! Slaget var tapt, Ingrid vant desverre. Og jeg har i hvert fall lært en ting: jeg skal aldri riste tepper på verandaen igjen.
Og Ingrid, kanskje du skal finne noe annet enn husereglene å lese på..

Lillelørdag :D Livet er herlig!

En fridag midt i uka, det passer meg bra :)

Det er onsdag, og dagen er egentlig beregnet til lesing. Men jeg er av dem som alltid utsetter slik til siste liten. Ender nok opp med at jeg blir sittende oppe sent i kveld, med forberedelser til morgendagens engeskprøve.

I dag sov jeg helt til elve, kjempedeilig! Og enda bedre var det da jeg kom ut fra soverommet og kjente en deilig duft av mat. Der hadde Leni diska opp med en herlig frokost med egg, bacon nykokt kaffe og mye snadder! Kan det bli bedre? Leni, du er en fantastiks samboer! <3

Ute skinner sola, så det er på tide og komme seg ut av pysjamasbuksa og ut i det fine været. Snart reiser Leni og jeg til byen, for å prøve å få unnagjort noen av årets gave, for også her er jeg alltid ute i siste liten.

Takk Gud, for en fantastisk ny dag!

Sweeden- here we come! (a little late)

Endelig var helga kommet, og vi var kjempe klare og forventningsfulle til Sverige tur! Det var ingen demper å måtte stå opp kl.3 natt til lørdag. Rundt tolv var alle i seng (meg, Ingeborg, Thomas, også Kirsten og Sigrid som riktig nok lå på sofaen) Klokka 3 var Ingeborg førstemann opp. Ikke lenge etter sto også jeg opp. Vi kjempet om hver vår plassen forann speilet på badet. Og da jeg for engangs skyld var først ferdig, spurte Ingeborg hvor mye klokka var. Jeg tok meg litt tid og tuslet rundt mens jeg så etter mobilen. Da jeg omsider fant den, så jeg at klokka var blitt kvart på 4! Vi skulle egentlig møte våre reisefølger klokka 4 i Lillesand. I full kaos klarte vi å være ferdig pakket på 7 minutt(?). Det må være en rekord. Selvfølgelig følte vi at noe var glemt, men det kunne ikke hjelpe. Avsted måtte vi.
Vi var ganske lettet da vi rakk båten i Sandefjord, og vi hadde en kjempe gøy tur. Var nok sånn ca overtrøtte hele turen.
Skyldfordelingen på var lille forsinkelse har vi klart å dysse ned. Regnet vi ikke med at de andre også skulle ha alarm?!
-Leni:)

Ops

Som vanlig var det en travel morgen. Tiden flyr gjammen fort så tidlig på dagen! Vekkerklokka er utsatt for siste gang. Innen neste ring skal man ha kledd seg, pakka sekken, hevet sammen et par doble skiver til en lite apetittelig matpakke, slukket alle lysene, dobbelt sjekket at ikke rettetanga ligger å varmer på et håndkle eller noe, og sist men ikke minst- pusset tennene! Jeg pussa tennene da alarmen ringte, og jeg måtte gå. Ingeborg var pakket og klar, hun skulle bare hente mobilen som lå på vasken. I all hast skulle jeg rakke henne mobilen, men i stedet dyttet jeg den under den rennende krana og ned i vanndammen med tannkremskum og spytt. Jeg tok opp mobilen i en fei, og møtte Ingeborgs blikk som var akuratt sånn her;

Og dette var mitt eksakte uttrykk!

Heldigvis gikk det bra med mobilen! Ingeborg og thomas snakker vertfall like mye som før;)
Den har nok vært ute en kald vinternatt før.

Ingeborgs number 1

Ting går ikke alltid etter planen. Som middag hver dag, med fisk minst en gang i uka:S hehe

Pepperkakehuset:D

Mens jeg meliserte min side av pepperkakehuset gikk det kanskje med 1/3 av nonstop pakka. Ingeborg spiste ikke like mye, men alikevel ble ikke oljeberget vårt overlasetet med nonstopper. Dette er min side av huset, jeg ble VELDIG fornøyd!

Spesielt dette vinduet. Det var siste vinduet som ble melisert, så jeg la ekstra mye tid og krefter på å få det heeelt perfekt.

-Leni

Sjokoladekalender/Abstrakt kunst

Å for en fantastisk bra timing med snøen. Den første desember dalte snøen ned over Vennesla og forandret landskapet totalt.

Innen i leiligheten har vi nå fått opp julekalendere. På de hvite veggene ligner de nesten på abstrakt kunst. Leni har den klassiske

sjokoladekalenderen med en fesen liten sjokolade, mens jeg har

slått på stortromma og kjøpt meg en litt mer ekskulsiv variant som inneholder blandt annet kinderegg. Men den beste kalenderen er jo den med pakkene, som vi har laget til hverandre :)

Kommende fredag skal vi ha juleverksted her i leiligheten. Da kommer Sigrid, Kirsten og Hanne for å delta på julekakebaking og julepresanglaging:) Så skal vi spise grøt! Det blir kooselig.

Julestemning på vei inn i Ringveien

Ja, så nærmer jula seg med storm skritt. I dag kan vi telle 27 dager, før den store dagen kommer.
Her i Ringveien er det ting som tyder på at jula nærmer seg:
Nummer 1: Naboen vår har fått en gigantisk nisse i en stige på verandaen sin.
Nummer 2: Adventstaken er plassert i vinduskarmen, dog det er den eneste julepynten vi eier..
Nummer 3: Pepperkakehuset er pyntet. Det blir ingen jul uten knekk, melis, seigmenn og non-stop presset på det lille huset. Pepperkakehuset vår skulle egentlig kalles Herberget, men siden knekken ble litt svidd gikk vi heller for navnet Oljeberget.
Nummer 4: Pakkekalenderen er klar for første desember.

Åå, det skal bli deilig med en laang juleferie!

What a nice surprice!

Hybellivet er ikke alltid like lett. Mye som skal ordnes, som blant annet å vaske tøy. Det er ikke så lett å holde en balanse mellom fult klesskap og ingen reine truser. Noe som er enda verre er å holde forbruk og innkjøp i sjakk. Jeg tenker da spesielt på dopapir, uten å gå videre inn på historiene rundt akuratt det.

Men noe som har kommet snikende inn på oss opptil flere ganger, er middagsrester. For å spare ei krone her og der har Inga gått til innkjøp av plastikbokser som vi kan oppbevare matrester. De blir veldig godt brukt! Men når morradagen kommer, er det utrolig nok mer fristende med ei brødskive og nugatti, enn middagen fra i går. Noen ganger har også middagsrestene blitt glemt, og ignorert hver gang vi åpner kjøleskapet. Men vi slipper ikke unna så lett, det blir som når vi skuffer høyproduksjonen av hybelkaniner inn under teppet. Før eller siden må vi ta et tak også der. Og det var dette Ingeborg skulle gjøre da hun fikk seg en hyggelig liten overaskelse i kjøleskapet. Hun åpnet nemmelig en boks med annanaser, du kan jo se hva resultat blir selv hvis du lar annanasen ligge å godgjøre seg ei stund.

Som du sikkert ser selv, har annanasen fått noen spreke farger!

Noen som hadde lyst på annanassaft?

Vi ble egentlig ganske forundret begge to, for ingen kan huske helt når vi sist har hatt annanas til middag. Det er kanskje heller et dårlig tegn? Det enseste vi kan hoste frem i vår rustne hukommelse er er en taco middag, og det begynner å bli ei stund siden!

bòn apetitt.

Et internt rim :)

Nå har Leni skjønt,
at blått + gult blir grønt!
Drikk litt mer vann,
så ser du hva Mr. Muscle kan ;)

Siste nytt:

-Vaskemaskinen er ødelagt, igjen.

-Takket være Ingeborg har det kommet en ny lapp på døra til kjelleren, hvor det står følgende:

LÅS DØRA!!!!

LÅS DØRA!!!!

LÅS DØRA!!!!

-Leni kutta seg på brøkniven så blodet spruta.

-Ingeborg har skaffa lyddempende tepper(rosa og veldig fine)

-Leni har fiksa sykkelen! (etter kjeltringene demonterte den)

-Vi har begynt å lage pakkekalender til hverandre, jeg vil tro Lenis blir hakket bedre enn Ingas;)

Nøkkel oppstinaset 2

Enda en gang har jeg klart å surre det til med nøklene her i blokka! Denne gangen gikk det heldigvis ikke utover noen andre enn meg. En slik episode måtte jo bare komme før eller siden med mitt hell.

Jeg hadde endelig fått lønning etter sommerjobb nr.2, og da måtte det jo bli en shoppingtur. Ganske forvirret oppdaget jeg at det nye senteret jeg trodde het sandnes, som selvfølgelig burde ligge i Sandnes, het sandens, og lå midt i markens! Flaks at jeg ikke utsatte byturen, så jeg fikk med meg alle de gode tilbudene på åpningsdagen:)

Uansett, da jeg kom ut av bussen begynte jeg å lete etter nøkkelen i veska, men ingen nøkkel var å se. Heldigvis, tenkte jeg, sto det noen utforbi inngangsdøra. De kunne selvfølgeli låse opp for meg. Da slapp jeg å tømme hele veska på asfalten. Men da jeg hadde ransaket både veska å posene utenfor døra til leiligheten, var det ingen nøkkel å finne! Ingeborg var selvfølgelig hjemme på middag da denne situasjonen oppstod. Flau som jeg var gikk jeg ut igjen, hvor de som hadde låst opp for meg fortsatt sto. De skjønte hva som hadde skjedd og begynte å le. Jeg måtte nok ty til sterkere krefter her, som vanligvis er vaktmesteren. Men han var jo selvfølgelig ikke hjemme. Mine reddende engler var veldig hjelpsomme, så jeg fikk nummeret til blokkas neste sjef. Det var ei dame, som jeg grudde meg veldig for å ringe til. Min erfaring med det kvinnelige kjønn omkring her er ikke særlig god. Men hun var veldig koselig, jeg sa at jeg hadde glemt nøkkelen da jeg dro (selv om jeg ante det verste). Heldigvis hadde hun nøkkel til alle leilighetene, så omsider ble jeg låst inn. Snakk om å lage oppstyr, jeg dro henne til og med ut i morgenkåpa. Men hun var over all forventing, slike kunne det vært flere av her!

Takk og lov hang nøkkelen på kroken! Kunne ikke blitt flauere enn å måtte skrifte enda en gang hos Mr. Anderson:P

Ingeborg går berserk på 10-kronersmarkedet

Egentlig hadde jeg bare tenkt meg en liten tur ned på butikken for å kjøpe noen nødvendige småting, men da jeg kom inn på spar oppdaget jeg at de hadde en haug av varer til ti kroner. Dette slagstrikset har i hvertfall fått meg til å handle. Da jeg skulle betale hadde jeg fått med meg følgende fra 10-kronersmarkede:
- Tøymykner
- Mr. Lee nudler X2
- Toro Skomvær fiskesuppe
- Toro pannekakemix
- Toro vaffelmix
- Toro kremet blomkålsuppe
- Toro bergensk fiskesuppe
- Mr. Muscle WC blått

Next top model

Som de fleste vet, er vi uslåelige på bilder. For å friske opp litt i bekjentes minner, kan vi bare gi et lite hint-norwaycups fotballkort. Men siden vi er så uuutrolig fotogene, tenkte vi å publisere noen av selvportrettene våre:) Enjoy!

hybel livet:D

Stort sett sånn det foregår!

Nøkkel oppstinaset

Atter en gang var jeg på vei ned i Fritzel-kjelleren med en ny porsjon skittentøy. Lukta av gammel gummi syntes sterkere en aldri før. Det var akuratt i det jeg hadde passert boden til O.Løite jeg oppdaget at nøkkelen til vaskerommet ikke var på kroken sin plass. Jeg tenkte som så at en av mine mange nøkler på knipet måtte jo passe. Lettere stresset kjørte den mest tilsynelatende passende nøkkelen i nøkkelhullet. Da var etter jeg hadde vridd den rundt sjokket traff meg. Nøkkelen satt bom fast, og ville ikke rikke seg. Etter mange forsøk innså jeg at slaget var tapt. Med verkende fingre og halen mellom bena ruslet jeg fortvilet opp fra den gummiluktende kjelleren.

I dag måtte problemet løses- så jeg tok motet til meg og kontaktet blokkenes handyman og vaktmester Andersen. Handy som han er hadde han tatt problemet på strak arm.

Når jeg ser tilbake på denne hendelsen kan det minne om den katolske skikken- å skrifte. Forgive me Andersen, for I have sind. Men jeg ser det lyset i det, for stort flauere kan det ikke bli.

Leni:S

Dunk dunk

Lange tida tok det ikke før vi oppdaget at vi ikke var særlig populære i blokka.
Merkelig nok skal det være ro klokka 9. Hvem hadde trodd det? Ikke vi vertfall.. Men det fant vi ut etter knapt ei uke etter vi hadde flytta inn, da vi skulle ha en "liten" innflyttings sermoni. Vi gledet oss veldig til å få besøk av venner og bekjente og bekjentes venner for å vise vårt nye hjem. Vi hadde rigga med sofa og sitte plasser på verandaen for å få plass til alle, og det ble riktig så koselig. På menyen var kaker og fruktfat +mye annet snacks. Kvelden så lovende ut med masse besøkende. Støynivået ble selvsagt litt høyere en ellers, og så snart klokka passerte 9 hørte vi de første dunkene. Overrasket som vi ble tok vi hintet og dempet oss, men fortsatte å hygge oss. Ikke lenge etter kom det enda noen dunk. Vi fant ut at dunkene måtte komme undenifra. Etter flere dunk utover kvelden ringte det plutselig på døra, det måtte være de under. Og ganske riktig sto en ganske så hissig nabo på døra. Vi prøvde å være så hyggelige som mulig, og vi var VELDI forståelsesfulle. Vi skulle selvfølgeli dempe oss enda mer, og alt syntes til å være greit. Kvelden fortsatte med et noe lavere støynivå. Men særlig lett var det ikke med så mange gjester. Plutselig ringer mobilen til Ingeborg, det leietakeren. Han hadde fått en telefon fra ho som bor under oss, og vi måtte nesten bare føye oss. Det kunne visst ikke fortsette. Vi måtte finne på noe lurt, og innflyttings festen vår fortsatte på bowlingen.

Det var ikke en særlig bra start på hybellivet. Så vi bestemte oss for å ligge lavt ei stund. Mye isolasjon i disse gulvene kan det ikke være, som vi har hørt fra en annen beboer: man kan ikke slippe en fjert i denne blokka uten at noen hører det. Og ganske riktig, for dunkene pleier å være preise om vi har besøk en lørdagskveld etter klokka 9!

Kom å stjel!

Etter å ha flyttet til ny kommune og nytt fylke har vi ikke bare hatt positive opplevelser. Det har vist seg at vi er blitt ett stort offer for tyveri og hærverk. Allerede nå kan vi nevne fem episoder:

1. Leni sykler til skolen, og som vanlig har hun dårlig tid. I sin dummhet glemmer/rekker hun ikke å låse sykkelen. Hun parkere den sammen med en rekke andre sykler, i håp om at ingen vil se at den står ulåst.
Skoledagen er over, og Leni går til sykkelparkeringen, hvor det nå ikke er noen sykler å se. Litt skuffet, må hun ta bena fatt på hjemveien.. (noen dager senere finner hun den forlatt langs veien :) Tyv med samvittighet? )

2. Atter en gang er det Lenis sykkel som er borte. Denne gangen var den pent parkert og låst i fellesgarsjen. Noen har gått hardt til verks. Heldigvis finner hun den igjen, ved ett hus. Hun ringer på tyvens dør, og spør om det er hans. Han sier nei, så hun tar den og går :)

3. Ingeborg skal sykle til skolen, men hva skal hun sitte på? Noen har rappa setet...

4. Speilet på Lenis moped er knust! Pøbler!!

5. Noen har skrudd av hjulet som var låst fast til ett sykkelstativet, og byttet hjulet på Lenis sykkel.. Tyvene har tydligvis hatt god tid..

Men ellers har vi det veldig bra, og trives i Vennesla :D

Disse to mediestudentene..

Siden vi begge går på media er det kanskje passende at vi publiserer noe av arbeidet vi gjør! For alle som ikke har valgt rettningslinje, er media å anbefale på det varmeste. Dette er en rask, slapp og lærerik vei til studiekommpetanse :)

Bilde 1.

Modell: Ida Bjørkås

Fotograf: Ingeborg

Bilde 2.

Modell: Caroline Sagedal

Fotograf: Leni

http://vennesla.blogspot.com/

Fremtidsplaner for hybellivet :)

- Kjøpe tepper (for lyddemping)
- Lage julepresanger
- Bake brød
- Rydde klesskapet
- Ha jentekveld
- Ha filmkveld
- Ikeatur
- Ost & vin kveld
- Lage pakkekalender
- Kjøpe likt sengetøy

Hvor er håndkleet?

Hybellivet er ganske hektisk.. Akkurat nå kunne vi trengt en vakehjelp, for plutselig var vi helt tomme for håndkle. Etter kveldens dusj er jeg redd jeg blir nødt til å ty til et kjøkkenhåndkle :S

Så, hvis du leser dette, håper jeg du tar hintet og spanderer på oss noen nye håndkle :)

Høstferie !

"Det er høst, det er trist, det er trist uten trøst,

like trøsteløst høsttrist som sist høst!"

Så er høstferien her igjen, med gule blader, gummistøvler og regn. Ute er det vått og kaldt, med i leiligheten er det alltid godt og varmt.

I kveld tenker vi å innvitere på jentekveld med god mat og kanskje en film. Forhåpentligvis blir dette en "utenom-det-vanlige-kveld", som vi kan notere under "ting-vi-alltid-vil-huske".

Akkurat nå sitter jeg under dyna, med ikke så alt for mye å gjøre.. Vurderer å ta en blund, siden jeg har vært oppe siden halv sju.. Gleder meg til Leni kommer, da blir alt mye lysere :)

Vedlagt bilde er et resultat av min kjedsomhet, og også tildels dårlige humor.

-Ingeborg

Oslotur med Kirk Franklin konsert

HANNE SIGRID LENI INGEBORG

Søndag 07. september satt 4 forventningsfulle jenter seg på toget til Oslo.

Kirk Franklin konsert, shopping, kebab og pensjonatovernatting stod på tabellen!

Vi hadde tre fantastiske dager i hovedstaden, som absolutt levde opp til våre høye forventninger! Mye latter og mange gode opplevelser :)

Noen minner: Bislett Kebab, Sentrum Scene, shopping, Tullins cafe, Mariekjeks, storsalen, jentekveld, Chocs, T-bane ++